Test av BeSafe iZi Kid i-Size

I dag fikk vi den nye stolen iZi Kid i-Size fra BeSafe i hus. Bilstolen er en av de frste bilstolene som er godkjent under de siste reglene for bilbarnestoler.
Det nye reglementet krever bilstoler som er mer tilpasset moderne biler og dagens trafikk og krever at bilbarnestol-produsentene tilbyr stoler som gjr det mulig sikre barnet bakovervendt til barnet er 15 mneder. Bilsetet monteres med ISOfix og er godkjent opp til 105 cm stende hyde. Tommel opp!!!

Bildet over er lnt fra www.besafe.no hvor dere finner god informasjon om det nye bilsetet, samt det nye reglementet. Anbefaler alle som snart skal kjpe ny bilstol om ta en titt her.

Til n har vi hatt bilsetet Pebble fra Maxi-Cosi og har vrt strlende fornyde med det. Men n har jenta vr, som for vrig er liten av strrelse, begynt f litt drlig plass til bena og da synes vi det er helt topp og bytte til den nye stolen fra BeSafe. Jeg fler meg mye mer komfortabel med en bilstol som baserer seg p hyde enn p vekt, for det er ikke til stikke under en stol at det er utrolig store forskjeller p barn og vekt. Min jente er under 10kg, men har som nevnt allerede drlig plass i en bilstol som er fra nyfdt og opp til 13kg. Det skal forresten nevnes at det nye bilsetet ikke akkurat er i billigklassen, men nr det kommer til sikkerhet er det (nesten) ikke noe som er for dyrt. Dessuten skal det jo vare i mange r og forhpentligvis ogs til neste barn. Det nye i-Size reglementet introduseres nemlig i tre faser, hvor den siste fasen innfres i 2015. Etter innfringen av hver fase vil det antas at det vil bli en overgangsperiode p ca to og et halvt r. Dette betyr at i lpet av 2017 vil det bare vre tillatt med bilseter som er i-size godkjente, og da ville det vrt tullete av oss og kjpe et bilsete n som vi kanskje ikke ville f brukt til vrt neste barn eller solgt etterhvert.

Vi var veldig spente p hvor mye plass det nye bilsetet ville ta i bilen. Samboeren min er hy og det har tidligere vrt lite aktuelt for han vre passasjer over lengre tid, ettersom bilsetet har sttt i baksetet bak passasjersetet. Men jeg ble overrasket over hvor god plass det ble fremme n. Ikke at man ikke merker at setet m st litt lengre frem enn vanlig, men jeg tror nok jeg skal f kjrt litt oftere i tiden fremover. Dere kan selv lese p hjemmesiden til BeSafe om alle de positive egenskapene dette bilsetet har, men uten at jeg egentlig har testet noen andre bilseter enn de jeg har nevnt her, s kan jeg virkelig anbefale iZi Kid i-Size fra BeSafe til dere som vurderer anskaffe nytt bilsetet til barna deres.

#besafe #izi-kid #i-size #bilsete #barn #mammablogg #mamma #karrieremamma

Permisjonslivet - et enkelt valg

N har jeg vrt i permisjon i snart 14 mneder. Det er lenge det! Jeg er veldig takknemlig for det flotte systemet vi har som lar oss foreldre vre hjemme med barna vre s lenge. N har jeg riktignok gtt hjemme i ulnnet permisjon en tid ettersom vi ikke har hatt barnehageplass, men det er helt greit. Det er en tid som er ubeskrivelig viktig og som man aldri fr igjen. Jeg og datteren vr har mange fine dager sammen og jeg er nye med kose meg og nyte tiden.
Det at det er jeg som har mttet g hjemme i ulnnet permisjon henger sammen med at samboeren min har hyere inntekt enn meg og at vi rett og slett ikke kan ta oss rd til at han gr ulnnet hjemme. Det har til tider vrt bittert at jeg har mttet ofre s mye av min karriere for at vi skulle f bli en familie. For utdype dette litt kan jeg nevne faktorer som at det er jeg som har tyngst og lengst utdanning av oss og m jobbe hardest for komme meg opp og fram. Jeg mener ikke si at samboeren min ikke har sttt p, for det har han. Han har utdanning fra fagskole og i fjor leverte han bacheloroppgaven sin bare 1 mnd etter jenta vr kom til verden. Jeg er kjempe stolt av at han klarte ta seg tid til gjre en s god jobb med oppgaven og f en s god karakter som han gjorde.
Tidligere var jeg bitter, men det er jeg ikke lengre. Jeg har akseptert situasjonen, og jeg har klart se p det hele fra en annen vinkel og innser hvor utrolig heldig jeg er som har mulighet til vre hjemme med henne. Og n som hun er over ret lrer vi hverandre kjenne p en helt ny mte og kan kommunisere og leke sammen. Tenk s fort de sm blir store og hvor fort de nsker vre selvstendige og uavhengige. Tidligere var det s mange usikkerhetsmomenter i livet mitt og jeg klarte ikke helt bestemme meg for hvem det egentlig var jeg ville vre. Ville jeg vre den kjrlige, trygge og omsorgsfulle mammaen som alltid er der, eller ville jeg ogs vre meg, en jente med skyhye ml, lange stiger klatre i og nsket om vre en karrierekvinne med mye p agendaen og en trst etter stadig nye prosjekter? Valget ble egentlig til mens jeg stadig ble bedre kjent med min nye rolle som mamma. Selvflgelig vil jeg vre den trygge, gode og omsorgsfulle mammaen som alle barn fortjener ha. Selvflgelig!

Jeg m innrmme at jeg er stolt av meg selv for at jeg koser meg s mye i rollen som mamma, det hadde jeg faktisk ikke trodd. Det er virkelig sant som alle sier at man m vre mamma forml forst hvordan det er bre mamma. Aldri hadde jeg trodd at det skulle bli s enkelt og ikke minst greit sette mine eggene behov til siden. Jeg hadde trodd at det si hei mammalivet, adj karrierelivet skulle vre mye vanskeligere.

#permisjon #permisjonslivet #mamma #mammablogg #barnehage #karriere #karrieremamma #mammalivet

Hei mammaverden! Adj karriereverden!

Om du leser dette og er gravid, nybakt mor, offshorefrue eller en annen form for gressenke, alenemor (respekt!!) eller en karrierebevisst jente som gjerne vil, men ikke trr innrmme at du er klar for f barn, gi meg en kommentar. Gi meg et lite hint om at vi er flere som fler det samme.
Det er snart 1,5 r siden jeg bestemte meg for starte denne bloggen og like lenge er det siden jeg postet mitt siste innlegg. I lpet av denne tiden har jeg rukket fullfre mitt frste svangerskap og fdt en perfekt, liten jente og jeg har byttet karrierevei. Tidligere ville jeg sagt adj karriereverden og omtalt det hele som at jeg ble tvunget til gi opp min karriere. Med tidligere mener jeg egentlig for noen mneder siden. Jeg vil utdype dette valget mer i detalj senere.

Da jeg startet denne bloggen hadde jeg et behov for f utlp for hvor usikker jeg var og ikke minst redd for hva jeg gikk i mte. Jeg var gravid, bodde et helt land unna foreldrene mine, hadde en samboer som var borte halve ret og jeg hadde et stort press fra arbeidsgiveren min om prestere. Det jobbe fra 8 til 16 var et ukjent begrep for meg, og jeg hatet si nei, bde p jobb og privat. Jeg er et kontrollmenneske av natur og tanken p skulle "gi opp" karrierevalget mitt for et annet menneske skremte meg mer enn jeg ga utrykk for til noen. For det var slik jeg flte det der og da, og jeg visste ikke bedre, naturlig nok, dette hadde jeg ikke gjort fr og ikke hadde jeg venninner eller nre kolleger i samme livssituasjon til fortelle meg at dette skulle g bra.

Jeg mener p ingen mte fremst som en superkvinne, som har det tffere og vanskeligere enn noen andre, og nsker fremstille meg selv som fantastisk bare fordi. Jeg nsker bare hre hvordan andre har det, og jeg nsker fortelle min historie, dele mine erfaringer og kanskje er det noen som trenger hre fra noen andre enn sin egen mor "at dette klarer du helt fint"! Jeg savnet nemlig dette helt enormt mye bde da jeg gikk gravid og etter jeg hadde fdt datteren vr og samboeren min var reist p jobb og jeg satt igjen alene.

N som svangerskapet er over og datteren vr har blitt 1 r, har jeg begynt f tilbake kontrollen og oversikten over livet mitt. Det er mye tabu knyttet til det vre gravid og det bli mamma. S snart man er det ene og etterhvert det andre, blir man en pen mlskive for kommentarer og meninger fra bde nre og fjerne. Jeg er p dette tidspunktet ikke helt sikker p hvor jeg vil med denne bloggen, men i frste omgang skriver jeg for f ut tankene mine og strukturere dem litt. I andre omgang hper jeg det er andre jenter der ute som vil vre med og lese og kommentere, gjerne gi meg rd og dele erfaringer og diskutere med meg. Jeg er sikker p at det sitter andre der ute som meg, som nsker vre sjef i eget liv og som nekter innrmme at de til tider ikke har et fnugg av kontroll, men som beholder masken og smiler og ler og sier at det egentlig er helt topp! For man har jo tross alt satt en liten gullskatt til verden, og da m vel alt vre s bra som det noengang kan bli, ikke sant?

#karrieremamma #mammablogg #gravid #mamma #karriere #karrierevalg #permisjon #offshorefrue #kontrollfreak

Fdselsdag, og frste mtet med lille gullet vrt

Jeg skrev p lrdag at jeg var plaget med menstruasjonslignende smerter, og at dette bekymret meg. Etter noen kommentarer fra lesere, og ingen bedring bestemte jeg meg for bestille time hos en privat gynekolog for f sjekket tilstanden. Ettersom det har vrt flere tilfeller av graviditet utenfor livmoren i familien min, har jeg vrt bekymret for at dette ogs skulle skje med meg. I dag har jeg bursdag. Da jeg kom inn til gynekologen, en meget hyggelig dame, startet hun med gratulere meg med dagen og deretter med graviditeten. Etter litt snakking startet hun underske meg og p skjermen startet det bevege seg. Jeg brast i grt. Hun spurte hvorfor jeg grt og jeg sa at jeg hadde vrt s bekymret, jeg har nektet meg selv vre lykkelig og ikke tort tenke at alt har vrt i orden med den lille, jeg har vrt s sikker p at det ikke skulle vre det. "Her er min bursdagsgave til deg", sa gynekologen og viste meg hjerteslagene p skjermen <3 Hun skrudde opp lyden, og jeg hrte lyden av et lite bankende hjerte. Hvor fantastisk var det!? Jeg har ikke ord... I det neste yeblikket hulket jeg hyt og hun strk meg betryggende p ankelen og sa "n kan du slappe av, alt ser ut til vre som det skal". Herlig! Den aller beste gave en kan f er jo den beskjeden. Med meg fikk jeg 3 bilder som faktisk viser det lille gullet vrt <3 *lykkelig*

Er alt som det skal med den lille i magen?

Jeg, som sikkert mange andre, Er s fryktelig bekymret for at ikke alt er som det skal med den lille i magen. P kveldene og om natta fr jeg sterke smerter nederst i mageregionen som minner om menstruasjonsmerter. Jeg har lest litt p nettet og p lommelegen.no hvor det var stilt sprsml om slike smerter, hadde en lege svart flgende:

"Murrende mensliknende smerter helt tidlig i svangerskapet er ikke helt uvanlig og trenger ikke bety at noe er galt. Dette er forskjellig fra kvinne til kvinne og fra svangerskap til svangerskap. Det er mange rsaker til ubehag/smerter nederst i magen tidlig i et normalt svangerskap, bl.a. at livmoren vokser og at der n er en cyste i ene eggstokk som produserer svangerskapsbevarende hormon. Smerter nederst i magen tidlig i svangerskap kan ogs vre tegn p at noe er galt med svangerskapet, bl.a. spontanabort og svangerskap utenfor livmoren".

Er det andre som har opplevd dette og som kontaktet lege/jordmor?

Du har mange r p gjre karriere - et supert utsagn!

I sken etter andre med erfaringer og tanker rundt temaet barn vs/og karriere kom jeg over flgende utsagn p et forum som jeg syntes er s opplftende at jeg bare rett og slett m dele med dere:

"Jeg skulle nske at noen hadde sagt til meg den gangen at man skal jobbe mange r etter at barna har blitt store."

Dette m vre den enkleste og beste mten og tenke p mens en forbereder seg til bli karrieremamma. Kanskje er det greit ta det litt rolig nr man blir mor. Og kanskje er det flere enn jeg tror som kommer til akseptere og forst at jeg ikke lenger kan vre tilgjengelig 24/7 og jobbe 10-12 timer hver dag, selv om de fleste av mine kolleger er menn.Kvinner som blir gravide m selv aktivt ta ansvar for egen karriere for ikke bli glemt av arbeidsgiver. Men har ikke arbeidsgiver et visst ansvar for flge opp og tilrettelegge for den ansatte slik at det blir mulig komme tilbake i 100% stilling? Det som er viktig tenke p er at manfaktisk skaljobbe i over 25 r tiletterfylte 40...

Gressenke - karrieremamma p heltid

Enda en skremmende ting med vre gravid og skulle bli mor i min alder og i mitt sosiale milj er frykten for vre alene p en fredagskveld, som jeg er n.
Det er srlig skremmende n, fr jeg har fortalt vennene mine at jeg er gravid. Da har jeg vanskelig for unnskylde at jeg ikke blir med p festligheter. Min samboer og forlovede jobber offshore og er borte 4 uker av gangen. Jeg er heldigvis av typen som synes dette er greit og etter 6 r sammen begynner jeg bli godt kjent med tanken og flelsen av vre gressenke fra tid til annen.
Dette er ogs en utfordring jeg skal f jobbe litt med nr jeg blir karrieremamma p heltid. Det blir spennende og se hvordan det skal g. Men til fordel er det jo at nr min kjre er hjemme i 4 uker. Dvs at bde nr jeg er i mammaperm og nr barnet vrt er blitt s stort at h*n er i barnehagen fr jeg mye tid til fokusere p jobb og karriere mens han er hjemme.

Jeg fikk akkurat en melding fra en av mine venninner med sprsml om vre med ta noen glass vin i morgen...hva svarer jeg? Jeg har lyst vre med, og for meg er det ingen problem ha det gy uten alkohol. Men de som kjenner meg vet at jeg sjelden sier nei til en fest. Jeg er ikke klar til avslre nyheten om at vi venter barn helt enda. Eller er jeg det?
Jeg er s redd for at noe skal vre galt med den lille i magen. Det er enda tidlig i svangerskapet og bde jeg, min sster og min mor har opplevd spontanabort tidligere. Jeg vil vente til jeg har vrt p frste helsesjekk og vet at alt er som det skal fr vi forteller nyheten.

Hva synes dere om dette? Noen som har erfaringer dele?



Jeg gleder meg!

Jeg har aldri blogget fr, og kjenner at det hjalp f lette p trykket ved poste min frste bloggpost for vell 1 time siden.

Bare slik at ingen misforstr budskapet mitt, jeg gleder meg masse til bli mor og det var en planlagt graviditet.Og n nr jeg ser p andre blogger, kjenner jeg hvor mye jeg gleder meg. Jeg gleder meg s voldsomt mye til f en liten kulemage og til vite om vi fr en liten gutt eller jente, til handle inn det vi trenger og til glede meg sammen med min kjre <3 Jeg tror vi gr en fantastisk tid i mte. Men det er klart at det tar litt tid venne seg til tanken p at man skal bli flere i familien (vi har en liten hund p 2 r, s vi er p mange mteren liten familie allerede).

Jeg skal til frste sjekk om en uke, og jeg har s mange spm.... min strste bekymring er barnehageplass. Jeg fler at det er helt absurd og tenke p det allerede n, men jeg er s redd for mtte flytte langt av sted for f plass i en barnehage. Jeg er rett og slett redd for utfordringen det kan medfre mtte pendle inn til byen. Det vil bety enda strre utfordringer knyttet til karriere, da jeg er redd for bruke "undvendig" mye tid p henting og bringing. Viktig tid som jeg kunne brukt p jobb for bli ferdig med den siste detalljen for kunne avslutte arbeidsdagen med god samvittighet.
En ting er sikkert, dette blir spennende! :D



En gravid karrierekvinnes bekjennelser

Jeg er 25 r og gravid, gravid!

I karriereverden er jeg ung, altfor ung til bli mor n og prioritere andre ting (les: privatlivet) fremfor jobb.
Det er forelpig tidlig i svangerskapet, og jeg og forloveden min har ikke fortalt nyheten til andre enn vr nrmeste familie.
Jeg gruer meg til skulle fortelle nyheten, den store fantastiske nyheten om at jeg og min kjre venter barn, til min arbeidsgiver.

Jeg er for ung.
Det er n, i disse rene jeg skal vise hva jeg er god for, at jeg er villig til satse og ta kontroll over egen utvikling, egen utvikling sett fra et karriereperspektiv. Jeg skal i disse frste arbeidsrene bevise for min arbeidsgiver at jeg er verdt lnnen min og at jeg har potensiale til mer enn utfre oppgaver jeg blir tildelt. Like viktig tror jeg det er at jeg beviser for meg selv at jeg fortjener bde jobben og ansvaret som flger med. Jeg innbiller meg at jeg verken er den frste eller at jeg er alene i denne situasjonen, med slike urolige tanker surrende rundt. Jeg tror dette er et typisk jentefenomen. Jeg vet at det finnes flere ulike typer jenter der ute. Noen av oss sker bli mor tidlig og ser p det bli mor som hele meningen med livet. Noen ganger misunner jeg disse jentene. Jeg har valgt tenke at deres alt er enkelt og at de har enkle, men store gleder. Jeg derimot er av den andre typen jente. Med skyhye ml for meg selv og s kritiske yne at det skal en del til for at jeg slapper av og er tilfreds.

I sken etter en blogg, et forum eller en mte komme i kontakt med andre med samme flelser har jeg bestemt meg for begynne blogge. Denne bloggen vil ikke vre en gravidblogg hvor jeg gir ukentlige oppdateringer om endringer i kroppen min og barnets utvikling, ei heller vil jeg dele opplysninger om mitt arbeid. Jeg vil forske opplyse og trekke frem problemstillinger ei jente som meg, ei jente p 25 r med store forventinger til egen karriere, skyhye ml, kritiske yne og som i utgangspunktet ikke er spesielt begeistret for barn, takler mtte omprioritere og sakte en sikkert oppdager gleden over det skulle bli mor. En glede som jeg nesten ikke har tillatt meg enda fordi jeg aldri har sett for meg bli mor, jeg har aldri gledet meg eller tenkt noe srlig over dette.
Men n gleder jeg meg!

Jeg hper at de av dere som mtte titte innom bloggen vil legge igjen en kommentar om hva dere synes, om dere er/har opplevd lignende setter jeg pris p innspill og skulle dere ha sprsml svarer jeg gjerne p disse.

-karrieremamma

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

Les mer i arkivet April 2014 August 2012
hits